Sommeren 2021 satte isbryteren «Kronprins Haakon» kurs for Polhavet.
For første gang noensinne ble det trålt pelagisk under isen i Polhavet, helt nord til 87,5 breddegrad.
Nå har forskerne sammenstilt resultatene fra toktet, som er en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen.
Langt fra noe fiskerieventyr
De arktiske havområdene er i endring. Det har blitt mindre is enn før, og havtemperaturen stiger.
Det gjør at arter som vanligvis lever lengre sør, nå kan overleve i Arktis. Det skulle forskerne etter hvert få se med egne øyne.
Men noen storfangst ble det ikke, da de for aller første gang trålet under is så langt nord.
– På 12 trålhal fikk vi bare syv fisk, forteller HI-forsker Randi Ingvaldsen. Hun har ledet arbeidet med å analysere tråldataene fra toktet.
I tillegg til å tråle etter fisk og større dyreplankton, gjorde forskerne også akustiske undersøkelser på toktet.
Disse bekreftet det den magre fangsten tydet på: Det er lite marint liv i området sammenlignet med lengre sør, og spesielt lite fisk.
På toktet fikk de bare tre fiskearter: polartorsk, lysprikkfisk og blåkveite. I tillegg fikk de maneter, krill og amfipoder i trålen.
– Vi fikk mer maneter enn fisk. Et eventyrlig fiskeriområde i internasjonalt farvann ser altså ut til å være langt frem, om i hele tatt mulig noen gang, sier Ingvaldsen.
Fant immigranter – ikke bare «innfødde» i Polhavet
Men selv med få fisk, var det noe forskerne bet seg merke i. De møtte nemlig på mer enn bare «lokalbefolkningen» underveis.
– Hele veien, helt opp til 87,5 nordlige breddegrad, fant vi arter som hører hjemme lengre sør. Noen arter har ekspandert nordover helt fra Atlanterhavet, forklarer HI-forskeren.
– Bare syv av de 29 ulike artene vi fikk i trålene våre, er regnet som rene arktiske arter. Selv Polhavet er altså ikke et økosystem med bare arktiske arter, i alle fall ikke nå lengre.
Saken ble først publisert på Havforskningsinstituttets nettside: